IKT - boka 2.0

I dag mottok eg IKT-boka 2.0 til Torstein Salvelsen. Forord i boka summerte så godt dei problemstillingar denne modulen har vist meg. Eg tok derfor kontakt med Torstein Salvelsen. Søkte han opp på google. Fann bloggen hans og deretter mailadressa hans. Eg spurte om eg kunne gjenngi forordet til boka hans i bloggen min. Det kunne eg. :-) og det gjer eg her.

Forord


Vi hører dessverre ofte at norske lærere er for dårlige til å bruke digitale verktøy i undervisningen. Vi trenger snart de gode nyhetene om de flinke innovative og energiske lærerne – de som bruker IKT på en god pedagogisk måte.  Disse lærerne finnes – og det finnes mange av dem. De gode skolene – mht innføring og god pedagogisk bruk av IKT – finnes – og det finnes mange av dem.

Problemet, slik jeg ser det, er at skillet mellom de lærerne som er flinke i det digitale arbeidet og de som ikke har kommet helt i gang, blir større og større. Det er trist at dette skillet oppstår, og det er trist at det ennå finnes de som vegrer seg. Det samme skillet kan man se fra skole til skole – man ser de skolene som takler de digitale utfordringene på en god måte, og man ser skoler som ikke tar fatt i dette. Dette er som oftest et spørsmål om hva ledelsen på skolen gjør, hvordan det settes krav, hvordan kursing og veiledning legges opp, hvordan lærerne følges opp og hvilke holdninger som får råde på skolen.

Vi kan i 2010 ikke fortsette med en situasjon der lærerne kan melde seg ut av den digitale delen av skolehverdagen.

Mange kommuner har satset stort på IKT. Kunnskapsløftets IKT-relaterte kompetansemål tas på alvor og rammefaktorene mht maskinvare og infrastruktur kommer stadig bedre på plass – for de flestes del. Det som ofte viser seg er at de skolene som har mest behov for et løft på IKT-siden deltar lite på kursing. De lærerne som har mest behov for å kurses innen IKT deltar ikke på kurs. Hvorfor er det slik tro? Kan det være et spørsmål om styring og ledelse?

IKT-boka 2.0 bygger på en måte på IKT-boka 1.0, som har solgt meget godt til skolene i Norge, men den kan også stå på egne bein. IKT-boka 1.0 tok opp en rekke grunnleggende ting rundt kursing av lærere, digital kompetanse, hvilke suksessfaktorer som spiller inn, konkret hjelp til samtlige IKT-relaterte kompetansemål i Kunnskapsløftet, god pedagogisk bruk av IKT og en rekke andre felt.
Se eventuelt www.ikt-boka.no for oversikt og omtale.

Det har i IKT-boka 2.0 vært viktig å få fram hvordan vi kan forholde oss til alle de nye mulighetene som i dag finnes for bruk av web 2.0 verktøy. Hvordan må vi endre våre oppgaver når alle bruker Internett – alltid? Hva har dette å si for de oppgaver vi gir. Hvordan skal vi gi oppgaver som ikke kan googles? Det finnes mange som vil skru av Internettilgangen for elevene. Kan vi tilnærme oss dette på en annen måte? Kan vi for eksempel bruke blogging aktivt med elever?Kan vi åpne alle linjer under eksamen, så arbeidsformen ligner det som foregår resten av skoleåret? Eller kan vi kutte ut eksamen?
Hvordan skal vi forholde oss til de sosiale mediene? Facebook bannlyses i en rekke kommuner og skoler. Hvorfor ikke heller bruke dette verktøyet pedagogisk? Mulighetene er enorme. Samfunnet for øvrig bruker sosiale medier mer og mer aktivt. Skal skolen gå motsatt vei?

Skal vi leke struts?

Vi kommer heller ikke unna den nye rollen vi får mht klasseledelse når alle elevene sitter med hele verden foran seg på skjermen. En utfordring vi må forholde oss til. En utfordring som er langt større i dag enn før dataskjermene inntok elevens hverdag. Men, kan vi ikke like godt prøve å takle dette på en god måte?

Vi kan ikke leke struts.


Torstein Salvesen
2010