Vegen mot høg digital kompetanse?

Den proximale sone sin blogg fekk meg til å ta fram boka til Rune J. Krumsvik igjen og lese ein gong til om dei 4 grunnkomponentane i digital kompetanse.

Grunnkomponent 1 Basal IKT-ferdighet er kort oppsummert basisferdighet i håndtere ein PC, opne, lagre, laste ned, søke, kommunisere.

Min påstann er at marioteten av det pedagogiske personale i skulen er på dette stadiet.

Ein har då låg digital kompetanse, seie Krumsvik. Skal vi vera førnøyd med det?

Kva meir skal ein kunne med ein pc då?

Den 2 grunnkomponeneten til Krumsvik er pedagogisk-didaktisk IKT skjønn. Dvs. er å kunne veve fag, pedagogikk og digital kompetanse saulaust saman.
Døme: Under kompetansemåla for 7. årssteg i naturfag skal eleven kunne (..)publisere resultater frå egne undersøkingar ved å bruka digitale vektøy. Dvs. publisera på internett eller læringsplattform. Greie vi å nå dette kompetansemålet? Må det kompetanseheving til?

Pedagogen har til ei viss grad har byrja å reflektera rundt korleis dei kan nytta IKT fagleg. Korleis ein kan bruka IKT på fleire område? Då kan ein sei dei har nådd eit digitalt bevist, men framleis inkompetent nivå. Då starta reisa fram til å blir bevist og kompetent. Dette skjer gjennom praktisering, refleskjon, kollegarettleiing, prøving og feiling.

Min påstand er at vi trenger ein visjon og ein overordna plan både på kommunalt og på skulenivå for å blir kompetent og bevist digital kompetent.
Korleis er det på dei skulane som har ein visjon og ein plan. Har lærarane nådd dette nivået? Eller må planane reviderast?

Grunnkomponent 3. Læringstrategier og metakongnisjon. Dvs. å utvikle læringstrategier som går på tvers av fag og korleis ein orienterar seg i mylderet av informasjon på internett. Lære og lære.
Læringsplakaten del 2 uttrykkar det slik. (..)stimulere elevane til å utvikle egne læringstrategiere, evne til kritisk tenkning og evna til kildekritikk. Lærarens digitale kompetanse er særs viktig for å kunne rettleie elevene innanfor dei områda i IKT verda dei ferdas.
Begrep som dagens unge som digitalt innfødte og dagens vaksne som digitale immigranter illustrerer kva lærare har å forhalde seg til.

Døme frå kunskapsløfter: På 7. årstrinn skal elevane i norskfaget forklara opphavsrettslege reglar for bruk av tekstar henta frå internett.
Døme frå eleven si digitale livsverd. Åndsverksloven

Den 4 grunnkomponenten er eit nytt og framleis lite brukt omgrep. Digital danning-å vera "gangs" menneske i nettsamfunnet. Krumsvik meiner at når ein har nådd dette nivået har ein høg digital etisk/morals
våkenheit.

Ein har då fått ei høg sjølvbevisstheit og innehar ei høg digital kompetanse.

Min påstand er at dette må vera eit mål, ei visjon for ein overordna plan innan digital kompetanse. Har vi høve til noko anna?

Så var det over og ut med Nettby.

At det svinger fort i den digitale verden viser nettby sin melding .  Fire år varte det selskapet nettby kaller et eventyr. Over 70 % av norske tenåringer hadde profil på nettby, hevder selskapet. Men 1. januar legges nettsamfunet ned. No er det Facbook som gjelder. Facebook ble starta i 2004.
Jeg ble medlem i  juni 2007 og synes jeg er medlem av et nettsamfunn som blir mer og mer tilpassa mitt behov. Lokale grupper legger ut informasjon om kva som skjer. Det være seg turlaget, trimsentert, gestgiveriet etc. Chat fungerer kjempefint osv. Blir facebook nedlagt vil jeg savne den, men da er vi vel godt interigert i et nytt nettsamfunn eller noe annet vi ikke har hørt om enno!

Eit dilemma- utnytte den digitale ressursen bedre?

Har nettopp vert på to dagers kurs med skuleleiere. Den ene dagen var det Pål Roland, stressforsker frå universitetet i Stavanger som foreleste for oss.  Han presenterte oss for Lazarus og vurdering i stressteori.

I dette foredrager forklarte han hvorfor mitt hode fungerer dårligare når kl. nærmer seg 16.00. Ting tar lengre tid. Vurdeingsevnene blir dårligare og arbeidet blir kanskje ikkje så godt som det  hadde blitt viss jeg fekk ein par timer kvile før eg jobba litt vidare på kveldtid.

I min kommune er det eit IKT firma som holder orden på serveren(e) og vi kan få support via tlf og mail ganske lett. Dette firmaet har mulighet til å sette opp hjemmekontor for ansatte i kommunen.

På et leiermøte for skoleledere kom spørsmålet opp om vi skoleledere kunne få denne muligheten. Vi skal ikkje ha fast hjemmekontor, men mulighet til å gå inn å jobbe på serveren utenom arbeidstid.

Pr. i dag har vi mulighet til å lese de kommunale mailene våre på hjemmepcen. Dette synes jeg er greitt.

I mitt hode er muligheten til å jobbe mot den kommunale serveren  på kveldstid, helger et gode. Kanskje det og kan bli mulighet til å ta ein dag hjemmekontor, når arbeidets art krever meir ro enn det blir på den vanlige arbeidsplassen.

Dilemma er at det er en skepsiss til kva arbeidspress vi kan vente oss når vi kan vere på ”jobb” hele døgnet.

Vi har alltid arbeidsopgåver som ligger å venter, vi føler vi ikkje er gode nok på alle felt. Vi kan alltid gjøre ting betre og vere mer i forkant. Kravet til skoleleder blir større og større uten at det blir frigjort mer tidsressurs. Vi skal med andre ord være mer effektive.

Etter studiet her er jeg blitt meir overbevist at det er vi sjølv som må lære å styrer IKT bruken og tilgjegeligheten. Vi kan sitte med PC på hele døgnet eller vi kan la vær. Eller kan vi det? Er det greitt at vi skiller mellom jobb og arbeid ved å la vær å unytte de digitale mulighetene?

Elever skiller de mellom skoletid og fritid? Eller er det det som er ”problemet”  med IKT i dag at skille er utvisket. Skal vi ha dette skillet?

Skal vi skoleledere motsette oss muligheten til å jobbe på fritiden, slik at vi klarer å skille mellom jobb og fritid?

Så jeg håper noen tar seg bryet og kommer med innspill, da dette er dagsaktuelt for oss og gode argumenter for eller mot blir mottatt med takk.

Er det skoleledere som har erfaring med "hjemmekontor" og hvordan dette håndteres?

Digital danning og den generelle delen av læreplanen.

Bør digital "danning" evt. "bevisthet" ble eit eige 8 punkt av den generelle delen av  læreplanen?

Limer inn min komentar til Hege Alice, så dere får litt bakgrunn for kvifor eg spør..

For meg var digital danning eit nytt begrep som eg først ble kjent med gjennom dette studie. Eg har prøvd å finne ut kva som evt. ligg i begrepet. Eg er einig i at danning er utvikling av det heile menneske. Då kom eg til å tenke på at den generelle delen i kunskapsløftet som er delt inn i 7 deler. Kanskje det er her vi skal sette inn "digital danning". Ein treng ikkje bruke begrepet danning, men at eleven blir digital bevist, dugande etc. på lik linje med det meiningsøkande, det miljøbeviste, det arbeidande etc. Eg trur at den dei som fann på begrepet digital danning meiner det ligg meir enn berre nettvett her? Samtidig som nettvett kanskje er den viktigste biten? Men kva av begrepa som har størst tyngde på sikt veit eg ikkje. Pr. i dag trur eg ein kjem lengst med nettvett, då dette er eit bergep som er innarbeid.

På besøk hos besto i haustferien!

No sover mine to barnebarn som er på besøk hos besto i siste del av haustferien. Livet er heldigvis meir enn det digitale. Vi har leikt i sandkassa, kledd på og kledd av kjelerdress og sko.  Bada i ein stamp og tatt på pysj. Lest "god natt" eventyr og fått god natt klem. To heile dagar utan at eg har tenkt eller savna den digitale verden. Godt å tenke på når du oppdager noko som gjer deg litt bekymra....

Når dei små no sover har eg brukt litt tid på å gå gjennom mailene frå Kjell Atle om kven som skal blogge og kven som skal skrive tradisjonell oppgåve. Det ser ut som eg er den einaste på min gruppe som har vald blogg. Litt uventa, men sånn er det. Vil dette gjere det vanskeligare for meg, eller berre gje meg ei større utfordring eg må takla?

Ja, ja. det er no lett å "rope" på hjelp i den digitale verda, men om nokon høyrer, det er ei heilt annan sak. Så mitt lille "hjelp" er at eg har lagt meg som følger hos alle dei bloggare som skal ha blogg som eksamen. Har videre lagt dei inn på bloggen min så eg finn dei lett.. Då er det lettere å følge dei som er mest aktiv og komme med kommentarar der. Håpar  eg dermed får gjort min blogg synleg utanfor gruppa mi og. Har allereie eit par som ikkje er på gruppa mi og det er flott.

Legg dette innlegget og inn på Plenum og Master mappa i ITL som eit lite dra tips til oss alle.

Microsoft Surface!

Måtte berre legge ut denne. Utrulig kva ein kanskje kan få bruk for. Elevenes nye pulter kanskje?

Refleksjon rundt Kjell Atle Halvorsen forelesing om

Web 1.0, 2.0, 3.0… i skolen og

Kva er spesielt med blogg?

  (Refleksjon )

Web 1.0 er betegnelsen på det eg trur råder på IKT fronten i skulen i dag. Dvs. at vi tar dei nye verktøya i bruk , men bruker dei som vi gjorde med dei ”gamle”. Vi bruker internett som eit oppslagsverk jfr. leksikon. Vi skriv i word i staden for direkte på papir og vi brukar smartboarden som ei tavle.

Kva er så Web 2.0?

I følgje wikipedia er

”Web 2.0 er en populærbetegnelse på den nye situasjonen på www med deltagerdrevne, interaktive nettjenester.

Kjell  Atle Halvorsen lister det opp slik:

.

Hva er web 2.0?

• ny generasjonen sosiale nettjeneste
• avhenger av aktiv deltagelse fra brukerne for å kunne ekspander
• tar i bruk kollektiv intelligens: nettbrukere jobber sammen eller innenfor samme rammer :      blogg og wiki

• Det digitale samfunn er et kommunikasjonssamfunn, det kreves evne til å produsere 
• kommunikasjon like mye som det kreves evne til å fortolke informasjon.

 Blogg er alså web 2.0.

Kva er det som kjennetegner ein blogg?

• Bloggens form er skriveprosessen. Man leser, man noterer, skriver, analyserer og diskuterer – over tid dannes en tankeverden i teksten.   Martin Grüner Larsen, Klassekampen, 3. juni 2010

Kjell Atle lister opp desse trekka:

• Web-log, på norsk også vevlog
• en oppdatert internettside
• én eller flere forfattere ytrer synspunkter Dette gjer Bloggen til  ei ny og spennande sjanger også i skulesamanheng
• det nyeste innlegget legges da automatisk øverst på siden
• noen weblogger er rene dagbøker andre mer tematisk, profesjonelt eller kunstnerisk vinklet.
• ofte ivrig bruk av pekere til andre nettsteder
• De fleste blogger publiseres med egne bloggverktøy,
• det finnes både strikkeblogger, forfatterblogger, matblogger, jussblogger og politiske blogger.
• I etterkant av 11. september 2001 vokste warblogs fram i USA.

Min blogg.

For å komme i gang og lære mest mulig om blogg har eg:  lest, skrive, brukt peker til andre nettstader, lest andre sine bloggar, kommentert, lært å legge inn videoar og bilete.  Eg har og lagt inn animert tekst.

Kvifor?
Eg tenker dette eg er med på å gjere bloggen meir spennande å lese, og ikkje minst å lage. Eg trur at ein som lærer  bør kjenne til nokre av mogligheitene for å få eleven i gang.  Etter kvart vil dei lære av kvarandre og ikkje minst frå andre på nettet. (Tusen takk til Eva!)

.

Blogging som eksamensform? Kvifor?

Eg har jobba med min eigen skepsis mot den digitale utviklinga i skulen. Kva er det som gjer at eg ikkje utan vidare trur på, aksepterer at blogg kan vera ein akseptabel eksamensform? Tre ganger har eg søkt og fått aksept hos lærar! Kva er det som gjer at eg føler det er for mykje ikke faglig som foregår med ein pc framfor eleven? Kvifor føler eg at surfing på internett tar all for mykje tid? Dette er nokre døme som eg har søkt svar på.

I boka til Rune J. Krumsvik har eg funne ein del svar og endå fleire spørsmål.  Ved å skrive dei her, kan det kanskje bidra til at eg sjølv blir tryggare?

Den digitale utviklinga har ført til radikal endring av arbeidsmåter og tilgjengeligheit . Dette har skjedd i samfunnet som heilhet og det har og fått innpass i skulen. Skulen prøver så godt dei kan å henge med på tross av skepsis, økonomi, kompetanse og ikkje minst, at vi har klare oppfattningar om kva for kulturell kapital som er vedsett i skulen. Den er i stor grad tufta på den tradisjonelle, skolastiske tenkinga med ein tekstbasert, lineært formet inngang.  (Grunther Kress)

Det som skjer i den digitale verden blir av Lars Qvorstrup kalla administrasjon  av hyperkompleksitet. Ziehe kaller det elevens multimediale livsverd.

Og kva er elevens multimediale livsverd? Ein ungdom er i dag store delar av døgnet online. Internett, læringsplattformer, msn, chat, sms er i bruk. Nye former er etablert som blogg og wikis. Desse verkemidler administrer dei digitalt kompetenete samtidig, dvs at dei adminitrerer den digitale verda sin hyperkompleksitet. Denne måten å jobbe  blir mest  brukt i elevenes personlige livsverd. (Ziehe, 2001:1)

Skulen sin utfordring blir å ta denne kunnskapen inn i skulen og utnytte det potensialet det digitale formatet har? Greier vi det? Skal vi det? Har vi noko val? Eller skal skulen finne sin eigen veg?

Når ein tenker på at  internett for eit tiår siden  framleis var ukjend i skulen, er det vel få, om nokon som ikkje kjenner til og brukar internett  i skulen i dag. Eg vil påsta at internett er akseptert som informasjon og kunnskapformidler i norsk skule i dag.   Som leier valde eg ved min skule og kombinere datarom og bibliotek i eit rom. Før haustferien fekk eg spørsmål om vi kunne kassere dei gamle leksika som sto å samla støv. Svaret mitt var ja. No ligger "Store norske" som link på heimesida vår.

Internett og læringsplattformer er akseptert og i bruk i min skolekvardag. Mobiltlefon er ikkje lovleg på  skule vår, og derfor brukar ikkje elvane sms. Chat ble og blir sikkert enno sett på som ukontrollbart og derfor lite brukt. Desse termologiene er for dei fleste skulefolk kjent, sjølv om alle ikkje er i bruk i skulen.
Eg spør meg sjølv. Kva er det som gjer at vi aksepterer nokon og utestenge andre digitalte verkemiddel? Sjølv er eg stort sett fortrleg med desse verkemidla og brukar dei dagleg.

Men kva så med dei nye sjangrene som har oppstatt dei seinaste åra, blogg og wiki?  Kor fort vil det gå før det er aksepterte og brukte sjanger i skulen? Vil vi akseptere det?  Vil min kunskap vera med på at det går fortare? Vil elevane sin kunnskap vera pådrivar? Vil det vera noko nytt som trigger rundt hjørnet?

Eg avslutter med ein link til videoen Digital hverdag 1 som eg synes var informativ og lærerik. Og har du sett 1 så må du sjå 2 og..   Kanskje alt dette berre er "rakettpost"? 

Korleis bruke ein Wiki!

"Stjal" denne hos deg Eva. Alle videoane var informativ og gode, men eg måtte berre prøve å legge ut ein video til. Fekk det til! :) men, den ble for stor. Kan nokon tipse meg korleis eg redigerer størrelsen på ein video? Så var det og ordna! No er videoen i rett storleik.

Haustferie!

Då var det haustferie og rektor har bevilga seg nokre heile dagar til lesing og blogging.  Klokka er 0900 eg startar med å prøve å legge ut eit par haustbilete frå  Austevoll. Eg er fortsatt i treningsmodus når det gjeld blogging og må prøve ut dei forsjellige finnesser. Bileta er komme på plass, men no lurer eg på korleis eg skal kunne skrive rundt bilete?

Til opplysning er det mine eigne bilete, så eg har min rett til å legge dei ut. Bileta ble tatt i Selbjørnsfjørden hausten 2009. Ja, det er kval.



Eit lite videoklipp om Digital natives.

Denne fann eg på Lektor Aksnes skoleblogg.


Digital natives from Marita Aksnes on Vimeo.

Wikepedia om blogg.

http://no.wikipedia.org/wiki/Blogg

Ein blogg om digital livsstil.

http://digital.vgb.no/

Dette leser vel digital innfødte uten å blunke? Vil eg noen gang komme der? Trenger eg å komme der?