2011

Hei mine medstudenter og GODT NYTT ÅR!
Det er liv her!. I jula gjekk no dagan, men eg kom meg gjennom kapitla i Moos boka. Spennande lesning, men korleis knytte det opp mot modoloppgava gjennstår å sjå. No har eg satt meg ned på kontorplassen min på jobb og skal bruke denne laurdags fomiddag på oppgåveskriving. :) Holder fortsatt på at eg tar utgangspunkt i impementeringen av Sol- prosjektet vårt. Vi er no komme i gang med sjølve Solinga som vi kaller det. Det å analysere /finne ut kvar elevene står i leseprossessen.

Moduloppgåva mi vil vera veien fram til der vi er komme no + at eg kanskje tar med litt om vegen vidare viss det blir nødvendig for lengda på oppgåva. Erfaringsmessig så blir ikkje problemå få nok stoff ,  men no når eg ikkje heilt er komme igjong er eg jo litt usikker.
Lykke til  alle med oppgåva, så sjåast vi i slutten av månaden. Fly og hotell er bestilt!

Demokratisk leiing eller?

Eg er enig med Moos boka at leiar i skulen ikkje fritt kan velge leiarstil. Leierstilen må gjennspeile skolens sin danningsoppgåve. Heile vårt land og utdanningsystem er bygd opp på demokrati.Så derfor vil eg påstå at ein demokratisk leiiarstil vil ha størst slagkraft i skulen. Den smidigaste adferdsendring får ein ved at alle parter kjenne seg som ein del av utviklingsarbeidet. Det vere seg lærare, foreldre, elevar osv.  Faren er at ein blir så demokratisk at ein aldri får tatt ein avgjersle. Som leier må ein kunne skjære gjennom og ta dei beslutningane som skal til for å komme vidare. Dilemma er å treffe rett tidspunkt for å ta avgjersla. Når er alle inforstått med at temaet er diskutert og at vegen vidare er bestemt?

Kva skjer om leiar tar ein "sjefavgjersle" utan at alle parter har fått deltatt?

Kan sei litt om mine eigne erfaringer. I utviklingsarbeid som skulen sjølv har bestemt er det lettast å gå den demokratiske veg. Lærare får diskutert, reflektert og neste steg blir bestemt i mest mogleg einstemmig. Skulen får gå sitt eige tempo. Elevar, foreldre og andre aktuelle aktører får vera bidragsytare til utviklinga. Leiar har ei viktig oppgåve å finna tid til utviklingsarbeidet, og vera "limet" som gjer at ting ikkje stoppar opp.

Ved utviklingsprosjekt som kjem frå oven kan det kjennast som ein vike frå dei demokratiske prinsipp. Ta til dømes nasjonale prøver. Når dei kom i 2004 var protestane store. Nokon valde til og med å boikotta. Ein håpa det var ein "flopp". Nasjonale prøver hadde ein vanskelig start og motstanden henge i enno. Eg vil påstå at lærare har vel aldri trykt nasjonale prøver til sitt bryst,  men no gjennomføre alle utan dei store oppslaga. Vi har akseptert. No diskuteras det korleis dei blir gjennomført. Kva er intensjonen?  Skal dei gagne eleven eller skolen eller var det nasjonen? Eller er det læraren som skal prøvast?

Dette viser vel at NPM og skulekultur ikkje går så godt i hop?

Leiing av skuler i utvikling.

I modul 7 avslutta vi med å samle tråder. I dette studiet har eg starta med å samla tråder. Ikkje misforstå, eg er ikkje kontroll. Eg har berre gått igjennom dei tre dagane vi hadde i Trondheim. Har lest gjennom alle forelesingane og det har fått meg inn på sporet, håpar eg. Kor det føre henn veit eg ikkje, men refleksjon og litt meir ro rundt fagstoffet gjorde godt.

Håpar de andre bloggare er i gong med lesinga og ikkje minst tenkinga, no når vi går inn i ei travel førjulstid.

LIKT

Det finnes mange hjelpmidler. Her er eit som ble kjøpt inn til vår kommune i 2008/09. Min skule tar det i bruk no. Startskuddet går på fredag på planleggingsdagen. Skuleleiar var ikkje klar då, men eg trur vi er der no.

Med Kunnskapsløftet innføres bruk av digitale verktøy i alle fag. Dette krever at skolene setter dataopplæringen i system.

Lørenskog kommune ved skole- og oppvekstsjefen og skolene har utarbeidet en felles strategi for IKT-arbeidet i skolen og utviklet et felles undervisningsopplegg slik at hver enkelt skole/lærer ikke er nødt til å gjøre den samme jobben. Opplegget har fått navnet LIKT, Lik IKT-opplæring for grunnskolen. Det er utarbeidet 22 ulike tekstbaserte elevhefter og 6 interaktive enheter fordelt på 6 moduler og 7 emner. Når elevene har gjort ferdig de ulike emnene/modulene, kan de avlegge en test som etter hvert vil gi dem LIKT-kort og kursbevis for gjennomført IKT-opplæring.

Målsettingen er at elevene gjennom LIKT skal få en strukturert opplæring innenfor området IKT. Dette vil bidra til å kvalitetssikre IKT-undervisningen på alle trinn og nivåer i grunnskolen. LIKT har til hensikt å gi elevene basiskunnskaper i bruk av IKT og er ikke ment å være en altomfattende IKT-opplæring. Målet er også å gi lærerne en gjennomgang/kurs i bruk av materiellet.

Systematisert IKT-opplæring, tilgjengelig datautstyr, organisert og tilrettelagt undervisning og en positiv ledelse er også viktige elementer for å sikre IKT-engasjementet blant elever og lærere. LIKT vil være et godt læremiddel i dette arbeidet.

I samarbeid med Cyberbook AS er LIKT tilrettelagt for spredning av materiell og ideer. Lørenskog kommune er i dette samarbeidet ansvarlig for det faglige innholdet og Cyberbook AS ansvarlig for salg, markedsføring og videreutvikling. LIKT er ment å være et "levende" materiale, som skal oppdateres og ajourføres en gang per år. I denne sammenheng er det ønskelig med tilbakemeldinger fra brukerne.

Ein leiers utfordringar for å legge til rette for pedagogisk bruk av IKT i skulen.

På fredag 12. november skal studiet settast ut i praksis. Ja, eg veit at moduloppgåva har frist til søndag den 14. Men 12. november er planleggingsdag og skuleleirar har satt IKT på planen nesten heile dagen.  Så då skal problemstillinga mi settes ut i livet.(sjå overskrifta) Den 5 grunnleggande ferdigheit skal fram i lyset.

Sjølvsagt har vi jobba med IKT tidligare, men det har vore vanskelig å veta kor lærarane er, kva kompetanse dei har, korleis dei brukar IKT i undervisninga osv?

Dei veit kva vi skal jobba med på planleggingsdagen. Dei veit kva som opptar rektor for tida.  Bloggen min har alle fått adressa til. Eg har tatt planen om kompetanseheving innanfor IKT opp på planmøte og samrådingsmøte, slik har eg dryppa inn at IKT kan vi ikkje velje vekk. IKT er eit viktig satsingsområde.

I løpet av studiet har eg hatt auge og øyrer opne på eigen skule og kva som røre seg på dei andre skulane i kommunen Eg har sendt signaler opp i organisasjonen, når det gjelder planer, budsjett, support,kompetanseheving etc.. Eg har hatt stor utvikling i min eigen kompetanse i den tekniske bruken av IKT og ikkje minst har eg fått ein mykje større oversikt over heile begrepet pedagogisk bruk av IKT. Så no får det stå til.

Mål: Vi skal heve kompetansen, vi skal ta i bruk IKT på alle trinn.

IKT-boka 2.0 ser eg vil vera veldig godt utgangspunkt for min skule. Så for å heva kompetansen der skoen trykker vil kap 6. vera utgangspunkt. På denne måten kan læraren sjølv finne ut kva han må læra. Så bruker vi kvarandre for kompetanseheving.

Kap 6. presenterer kompetansemål på alle trinn og kva læraren må beherska for å nå målet.

Døme:

5-7 trinn

Læraren må beherska:

• Rutinar mht å slå av/på, logge av/på brukarnamn/ passord.
• Enkel tekstbehandling
• Skulen sine systemar ang. lagringsstader mapper, filar og kunne bruke dette på ein rett måte.
• Bruke internett, sider med lenkesamlingar og programmer som passar til trinna.
• Bruka av skulen sin heimeside og LMS mht. artiklar, bilete , oppgåver, planer, testar etc.
• Bruk av projektor, interaktive tavler, skrivar, skannarar etc.
• Innsikt i personvern, opphavsrett og kildekritikk
• Bruk av regneark
• Enkel bruk av biletebehandlingsverktøy
• Digital fotografering
• Program og utstyr for lydopptak og redigering om ein er musikklærar
• Web 2.0- verktøy

Vi skal og ta oss tid til å planlegge ein undervisningsøkt kor vi tar i bruk eit felles undervisningsopplegg for felles strategi for IKT arbeidet i skolen. Opplegget har namnet LIKT.  (Viss nokon vil vete meir om LIKT kan eg legga ut litt info i neste blogginnlegg)

Ja, dette er planen min for planleggingsdagen 12. november. Eg er trygg på at eg har lagt lista på rett høgde og at eg har nok kompetanse for å  vera pådrivar for at dette blir bra for skulen, læraren og elevar.

IKT - boka 2.0

I dag mottok eg IKT-boka 2.0 til Torstein Salvelsen. Forord i boka summerte så godt dei problemstillingar denne modulen har vist meg. Eg tok derfor kontakt med Torstein Salvelsen. Søkte han opp på google. Fann bloggen hans og deretter mailadressa hans. Eg spurte om eg kunne gjenngi forordet til boka hans i bloggen min. Det kunne eg. :-) og det gjer eg her.

Forord


Vi hører dessverre ofte at norske lærere er for dårlige til å bruke digitale verktøy i undervisningen. Vi trenger snart de gode nyhetene om de flinke innovative og energiske lærerne – de som bruker IKT på en god pedagogisk måte.  Disse lærerne finnes – og det finnes mange av dem. De gode skolene – mht innføring og god pedagogisk bruk av IKT – finnes – og det finnes mange av dem.

Problemet, slik jeg ser det, er at skillet mellom de lærerne som er flinke i det digitale arbeidet og de som ikke har kommet helt i gang, blir større og større. Det er trist at dette skillet oppstår, og det er trist at det ennå finnes de som vegrer seg. Det samme skillet kan man se fra skole til skole – man ser de skolene som takler de digitale utfordringene på en god måte, og man ser skoler som ikke tar fatt i dette. Dette er som oftest et spørsmål om hva ledelsen på skolen gjør, hvordan det settes krav, hvordan kursing og veiledning legges opp, hvordan lærerne følges opp og hvilke holdninger som får råde på skolen.

Vi kan i 2010 ikke fortsette med en situasjon der lærerne kan melde seg ut av den digitale delen av skolehverdagen.

Mange kommuner har satset stort på IKT. Kunnskapsløftets IKT-relaterte kompetansemål tas på alvor og rammefaktorene mht maskinvare og infrastruktur kommer stadig bedre på plass – for de flestes del. Det som ofte viser seg er at de skolene som har mest behov for et løft på IKT-siden deltar lite på kursing. De lærerne som har mest behov for å kurses innen IKT deltar ikke på kurs. Hvorfor er det slik tro? Kan det være et spørsmål om styring og ledelse?

IKT-boka 2.0 bygger på en måte på IKT-boka 1.0, som har solgt meget godt til skolene i Norge, men den kan også stå på egne bein. IKT-boka 1.0 tok opp en rekke grunnleggende ting rundt kursing av lærere, digital kompetanse, hvilke suksessfaktorer som spiller inn, konkret hjelp til samtlige IKT-relaterte kompetansemål i Kunnskapsløftet, god pedagogisk bruk av IKT og en rekke andre felt.
Se eventuelt www.ikt-boka.no for oversikt og omtale.

Det har i IKT-boka 2.0 vært viktig å få fram hvordan vi kan forholde oss til alle de nye mulighetene som i dag finnes for bruk av web 2.0 verktøy. Hvordan må vi endre våre oppgaver når alle bruker Internett – alltid? Hva har dette å si for de oppgaver vi gir. Hvordan skal vi gi oppgaver som ikke kan googles? Det finnes mange som vil skru av Internettilgangen for elevene. Kan vi tilnærme oss dette på en annen måte? Kan vi for eksempel bruke blogging aktivt med elever?Kan vi åpne alle linjer under eksamen, så arbeidsformen ligner det som foregår resten av skoleåret? Eller kan vi kutte ut eksamen?
Hvordan skal vi forholde oss til de sosiale mediene? Facebook bannlyses i en rekke kommuner og skoler. Hvorfor ikke heller bruke dette verktøyet pedagogisk? Mulighetene er enorme. Samfunnet for øvrig bruker sosiale medier mer og mer aktivt. Skal skolen gå motsatt vei?

Skal vi leke struts?

Vi kommer heller ikke unna den nye rollen vi får mht klasseledelse når alle elevene sitter med hele verden foran seg på skjermen. En utfordring vi må forholde oss til. En utfordring som er langt større i dag enn før dataskjermene inntok elevens hverdag. Men, kan vi ikke like godt prøve å takle dette på en god måte?

Vi kan ikke leke struts.


Torstein Salvesen
2010

Blogg den ultimate digitale mappe?

Eg har lest Berit Bratholm sin artikkel "Om bruk av digitale mapper på to grunnskoler." Hvordan kan digitale mapper skape produktive læringsprosesser for elever?

Temaet for atikkelen er eit utviklingsarbeid med utprøving av digitale mapper ved to grunnskoler,  en barneskole og en ungdommskole. Ved disse to skolene ble de digitale mappene laga i eit lukka system i Classfronter.
Forfatteren har og trukke fram  åpne digitale mapper (Otnes 2003, 2004b) som et nytt vertøy  Her kan elevene dele kunnskap og reflektere over medelevers arbeider og løsningsforslag. Det trekkes fram et prinsipp om åpenhet, kunnskapsdeling og samarbeid.

 Det første jeg tenkte på var at blogg må vel være den ultimate åpne digitale mappe til en student/elev? Blogg er ikke nevnt  i artikkelen. Kanskje fordi det meste av litteraturen det blir henvist til er fra før 2005? Eller har ikke forfatteren tro på blogg? Har noen andre forslag til åpne digitale mapper som fungerer som blogg gjør eller kanskje enda betre?