Demokratisk leiing eller?

Eg er enig med Moos boka at leiar i skulen ikkje fritt kan velge leiarstil. Leierstilen må gjennspeile skolens sin danningsoppgåve. Heile vårt land og utdanningsystem er bygd opp på demokrati.Så derfor vil eg påstå at ein demokratisk leiiarstil vil ha størst slagkraft i skulen. Den smidigaste adferdsendring får ein ved at alle parter kjenne seg som ein del av utviklingsarbeidet. Det vere seg lærare, foreldre, elevar osv.  Faren er at ein blir så demokratisk at ein aldri får tatt ein avgjersle. Som leier må ein kunne skjære gjennom og ta dei beslutningane som skal til for å komme vidare. Dilemma er å treffe rett tidspunkt for å ta avgjersla. Når er alle inforstått med at temaet er diskutert og at vegen vidare er bestemt?

Kva skjer om leiar tar ein "sjefavgjersle" utan at alle parter har fått deltatt?

Kan sei litt om mine eigne erfaringer. I utviklingsarbeid som skulen sjølv har bestemt er det lettast å gå den demokratiske veg. Lærare får diskutert, reflektert og neste steg blir bestemt i mest mogleg einstemmig. Skulen får gå sitt eige tempo. Elevar, foreldre og andre aktuelle aktører får vera bidragsytare til utviklinga. Leiar har ei viktig oppgåve å finna tid til utviklingsarbeidet, og vera "limet" som gjer at ting ikkje stoppar opp.

Ved utviklingsprosjekt som kjem frå oven kan det kjennast som ein vike frå dei demokratiske prinsipp. Ta til dømes nasjonale prøver. Når dei kom i 2004 var protestane store. Nokon valde til og med å boikotta. Ein håpa det var ein "flopp". Nasjonale prøver hadde ein vanskelig start og motstanden henge i enno. Eg vil påstå at lærare har vel aldri trykt nasjonale prøver til sitt bryst,  men no gjennomføre alle utan dei store oppslaga. Vi har akseptert. No diskuteras det korleis dei blir gjennomført. Kva er intensjonen?  Skal dei gagne eleven eller skolen eller var det nasjonen? Eller er det læraren som skal prøvast?

Dette viser vel at NPM og skulekultur ikkje går så godt i hop?

Leiing av skuler i utvikling.

I modul 7 avslutta vi med å samle tråder. I dette studiet har eg starta med å samla tråder. Ikkje misforstå, eg er ikkje kontroll. Eg har berre gått igjennom dei tre dagane vi hadde i Trondheim. Har lest gjennom alle forelesingane og det har fått meg inn på sporet, håpar eg. Kor det føre henn veit eg ikkje, men refleksjon og litt meir ro rundt fagstoffet gjorde godt.

Håpar de andre bloggare er i gong med lesinga og ikkje minst tenkinga, no når vi går inn i ei travel førjulstid.

LIKT

Det finnes mange hjelpmidler. Her er eit som ble kjøpt inn til vår kommune i 2008/09. Min skule tar det i bruk no. Startskuddet går på fredag på planleggingsdagen. Skuleleiar var ikkje klar då, men eg trur vi er der no.

Med Kunnskapsløftet innføres bruk av digitale verktøy i alle fag. Dette krever at skolene setter dataopplæringen i system.

Lørenskog kommune ved skole- og oppvekstsjefen og skolene har utarbeidet en felles strategi for IKT-arbeidet i skolen og utviklet et felles undervisningsopplegg slik at hver enkelt skole/lærer ikke er nødt til å gjøre den samme jobben. Opplegget har fått navnet LIKT, Lik IKT-opplæring for grunnskolen. Det er utarbeidet 22 ulike tekstbaserte elevhefter og 6 interaktive enheter fordelt på 6 moduler og 7 emner. Når elevene har gjort ferdig de ulike emnene/modulene, kan de avlegge en test som etter hvert vil gi dem LIKT-kort og kursbevis for gjennomført IKT-opplæring.

Målsettingen er at elevene gjennom LIKT skal få en strukturert opplæring innenfor området IKT. Dette vil bidra til å kvalitetssikre IKT-undervisningen på alle trinn og nivåer i grunnskolen. LIKT har til hensikt å gi elevene basiskunnskaper i bruk av IKT og er ikke ment å være en altomfattende IKT-opplæring. Målet er også å gi lærerne en gjennomgang/kurs i bruk av materiellet.

Systematisert IKT-opplæring, tilgjengelig datautstyr, organisert og tilrettelagt undervisning og en positiv ledelse er også viktige elementer for å sikre IKT-engasjementet blant elever og lærere. LIKT vil være et godt læremiddel i dette arbeidet.

I samarbeid med Cyberbook AS er LIKT tilrettelagt for spredning av materiell og ideer. Lørenskog kommune er i dette samarbeidet ansvarlig for det faglige innholdet og Cyberbook AS ansvarlig for salg, markedsføring og videreutvikling. LIKT er ment å være et "levende" materiale, som skal oppdateres og ajourføres en gang per år. I denne sammenheng er det ønskelig med tilbakemeldinger fra brukerne.

Ein leiers utfordringar for å legge til rette for pedagogisk bruk av IKT i skulen.

På fredag 12. november skal studiet settast ut i praksis. Ja, eg veit at moduloppgåva har frist til søndag den 14. Men 12. november er planleggingsdag og skuleleirar har satt IKT på planen nesten heile dagen.  Så då skal problemstillinga mi settes ut i livet.(sjå overskrifta) Den 5 grunnleggande ferdigheit skal fram i lyset.

Sjølvsagt har vi jobba med IKT tidligare, men det har vore vanskelig å veta kor lærarane er, kva kompetanse dei har, korleis dei brukar IKT i undervisninga osv?

Dei veit kva vi skal jobba med på planleggingsdagen. Dei veit kva som opptar rektor for tida.  Bloggen min har alle fått adressa til. Eg har tatt planen om kompetanseheving innanfor IKT opp på planmøte og samrådingsmøte, slik har eg dryppa inn at IKT kan vi ikkje velje vekk. IKT er eit viktig satsingsområde.

I løpet av studiet har eg hatt auge og øyrer opne på eigen skule og kva som røre seg på dei andre skulane i kommunen Eg har sendt signaler opp i organisasjonen, når det gjelder planer, budsjett, support,kompetanseheving etc.. Eg har hatt stor utvikling i min eigen kompetanse i den tekniske bruken av IKT og ikkje minst har eg fått ein mykje større oversikt over heile begrepet pedagogisk bruk av IKT. Så no får det stå til.

Mål: Vi skal heve kompetansen, vi skal ta i bruk IKT på alle trinn.

IKT-boka 2.0 ser eg vil vera veldig godt utgangspunkt for min skule. Så for å heva kompetansen der skoen trykker vil kap 6. vera utgangspunkt. På denne måten kan læraren sjølv finne ut kva han må læra. Så bruker vi kvarandre for kompetanseheving.

Kap 6. presenterer kompetansemål på alle trinn og kva læraren må beherska for å nå målet.

Døme:

5-7 trinn

Læraren må beherska:

• Rutinar mht å slå av/på, logge av/på brukarnamn/ passord.
• Enkel tekstbehandling
• Skulen sine systemar ang. lagringsstader mapper, filar og kunne bruke dette på ein rett måte.
• Bruke internett, sider med lenkesamlingar og programmer som passar til trinna.
• Bruka av skulen sin heimeside og LMS mht. artiklar, bilete , oppgåver, planer, testar etc.
• Bruk av projektor, interaktive tavler, skrivar, skannarar etc.
• Innsikt i personvern, opphavsrett og kildekritikk
• Bruk av regneark
• Enkel bruk av biletebehandlingsverktøy
• Digital fotografering
• Program og utstyr for lydopptak og redigering om ein er musikklærar
• Web 2.0- verktøy

Vi skal og ta oss tid til å planlegge ein undervisningsøkt kor vi tar i bruk eit felles undervisningsopplegg for felles strategi for IKT arbeidet i skolen. Opplegget har namnet LIKT.  (Viss nokon vil vete meir om LIKT kan eg legga ut litt info i neste blogginnlegg)

Ja, dette er planen min for planleggingsdagen 12. november. Eg er trygg på at eg har lagt lista på rett høgde og at eg har nok kompetanse for å  vera pådrivar for at dette blir bra for skulen, læraren og elevar.

IKT - boka 2.0

I dag mottok eg IKT-boka 2.0 til Torstein Salvelsen. Forord i boka summerte så godt dei problemstillingar denne modulen har vist meg. Eg tok derfor kontakt med Torstein Salvelsen. Søkte han opp på google. Fann bloggen hans og deretter mailadressa hans. Eg spurte om eg kunne gjenngi forordet til boka hans i bloggen min. Det kunne eg. :-) og det gjer eg her.

Forord


Vi hører dessverre ofte at norske lærere er for dårlige til å bruke digitale verktøy i undervisningen. Vi trenger snart de gode nyhetene om de flinke innovative og energiske lærerne – de som bruker IKT på en god pedagogisk måte.  Disse lærerne finnes – og det finnes mange av dem. De gode skolene – mht innføring og god pedagogisk bruk av IKT – finnes – og det finnes mange av dem.

Problemet, slik jeg ser det, er at skillet mellom de lærerne som er flinke i det digitale arbeidet og de som ikke har kommet helt i gang, blir større og større. Det er trist at dette skillet oppstår, og det er trist at det ennå finnes de som vegrer seg. Det samme skillet kan man se fra skole til skole – man ser de skolene som takler de digitale utfordringene på en god måte, og man ser skoler som ikke tar fatt i dette. Dette er som oftest et spørsmål om hva ledelsen på skolen gjør, hvordan det settes krav, hvordan kursing og veiledning legges opp, hvordan lærerne følges opp og hvilke holdninger som får råde på skolen.

Vi kan i 2010 ikke fortsette med en situasjon der lærerne kan melde seg ut av den digitale delen av skolehverdagen.

Mange kommuner har satset stort på IKT. Kunnskapsløftets IKT-relaterte kompetansemål tas på alvor og rammefaktorene mht maskinvare og infrastruktur kommer stadig bedre på plass – for de flestes del. Det som ofte viser seg er at de skolene som har mest behov for et løft på IKT-siden deltar lite på kursing. De lærerne som har mest behov for å kurses innen IKT deltar ikke på kurs. Hvorfor er det slik tro? Kan det være et spørsmål om styring og ledelse?

IKT-boka 2.0 bygger på en måte på IKT-boka 1.0, som har solgt meget godt til skolene i Norge, men den kan også stå på egne bein. IKT-boka 1.0 tok opp en rekke grunnleggende ting rundt kursing av lærere, digital kompetanse, hvilke suksessfaktorer som spiller inn, konkret hjelp til samtlige IKT-relaterte kompetansemål i Kunnskapsløftet, god pedagogisk bruk av IKT og en rekke andre felt.
Se eventuelt www.ikt-boka.no for oversikt og omtale.

Det har i IKT-boka 2.0 vært viktig å få fram hvordan vi kan forholde oss til alle de nye mulighetene som i dag finnes for bruk av web 2.0 verktøy. Hvordan må vi endre våre oppgaver når alle bruker Internett – alltid? Hva har dette å si for de oppgaver vi gir. Hvordan skal vi gi oppgaver som ikke kan googles? Det finnes mange som vil skru av Internettilgangen for elevene. Kan vi tilnærme oss dette på en annen måte? Kan vi for eksempel bruke blogging aktivt med elever?Kan vi åpne alle linjer under eksamen, så arbeidsformen ligner det som foregår resten av skoleåret? Eller kan vi kutte ut eksamen?
Hvordan skal vi forholde oss til de sosiale mediene? Facebook bannlyses i en rekke kommuner og skoler. Hvorfor ikke heller bruke dette verktøyet pedagogisk? Mulighetene er enorme. Samfunnet for øvrig bruker sosiale medier mer og mer aktivt. Skal skolen gå motsatt vei?

Skal vi leke struts?

Vi kommer heller ikke unna den nye rollen vi får mht klasseledelse når alle elevene sitter med hele verden foran seg på skjermen. En utfordring vi må forholde oss til. En utfordring som er langt større i dag enn før dataskjermene inntok elevens hverdag. Men, kan vi ikke like godt prøve å takle dette på en god måte?

Vi kan ikke leke struts.


Torstein Salvesen
2010

Blogg den ultimate digitale mappe?

Eg har lest Berit Bratholm sin artikkel "Om bruk av digitale mapper på to grunnskoler." Hvordan kan digitale mapper skape produktive læringsprosesser for elever?

Temaet for atikkelen er eit utviklingsarbeid med utprøving av digitale mapper ved to grunnskoler,  en barneskole og en ungdommskole. Ved disse to skolene ble de digitale mappene laga i eit lukka system i Classfronter.
Forfatteren har og trukke fram  åpne digitale mapper (Otnes 2003, 2004b) som et nytt vertøy  Her kan elevene dele kunnskap og reflektere over medelevers arbeider og løsningsforslag. Det trekkes fram et prinsipp om åpenhet, kunnskapsdeling og samarbeid.

 Det første jeg tenkte på var at blogg må vel være den ultimate åpne digitale mappe til en student/elev? Blogg er ikke nevnt  i artikkelen. Kanskje fordi det meste av litteraturen det blir henvist til er fra før 2005? Eller har ikke forfatteren tro på blogg? Har noen andre forslag til åpne digitale mapper som fungerer som blogg gjør eller kanskje enda betre?

Vegen mot høg digital kompetanse?

Den proximale sone sin blogg fekk meg til å ta fram boka til Rune J. Krumsvik igjen og lese ein gong til om dei 4 grunnkomponentane i digital kompetanse.

Grunnkomponent 1 Basal IKT-ferdighet er kort oppsummert basisferdighet i håndtere ein PC, opne, lagre, laste ned, søke, kommunisere.

Min påstann er at marioteten av det pedagogiske personale i skulen er på dette stadiet.

Ein har då låg digital kompetanse, seie Krumsvik. Skal vi vera førnøyd med det?

Kva meir skal ein kunne med ein pc då?

Den 2 grunnkomponeneten til Krumsvik er pedagogisk-didaktisk IKT skjønn. Dvs. er å kunne veve fag, pedagogikk og digital kompetanse saulaust saman.
Døme: Under kompetansemåla for 7. årssteg i naturfag skal eleven kunne (..)publisere resultater frå egne undersøkingar ved å bruka digitale vektøy. Dvs. publisera på internett eller læringsplattform. Greie vi å nå dette kompetansemålet? Må det kompetanseheving til?

Pedagogen har til ei viss grad har byrja å reflektera rundt korleis dei kan nytta IKT fagleg. Korleis ein kan bruka IKT på fleire område? Då kan ein sei dei har nådd eit digitalt bevist, men framleis inkompetent nivå. Då starta reisa fram til å blir bevist og kompetent. Dette skjer gjennom praktisering, refleskjon, kollegarettleiing, prøving og feiling.

Min påstand er at vi trenger ein visjon og ein overordna plan både på kommunalt og på skulenivå for å blir kompetent og bevist digital kompetent.
Korleis er det på dei skulane som har ein visjon og ein plan. Har lærarane nådd dette nivået? Eller må planane reviderast?

Grunnkomponent 3. Læringstrategier og metakongnisjon. Dvs. å utvikle læringstrategier som går på tvers av fag og korleis ein orienterar seg i mylderet av informasjon på internett. Lære og lære.
Læringsplakaten del 2 uttrykkar det slik. (..)stimulere elevane til å utvikle egne læringstrategiere, evne til kritisk tenkning og evna til kildekritikk. Lærarens digitale kompetanse er særs viktig for å kunne rettleie elevene innanfor dei områda i IKT verda dei ferdas.
Begrep som dagens unge som digitalt innfødte og dagens vaksne som digitale immigranter illustrerer kva lærare har å forhalde seg til.

Døme frå kunskapsløfter: På 7. årstrinn skal elevane i norskfaget forklara opphavsrettslege reglar for bruk av tekstar henta frå internett.
Døme frå eleven si digitale livsverd. Åndsverksloven

Den 4 grunnkomponenten er eit nytt og framleis lite brukt omgrep. Digital danning-å vera "gangs" menneske i nettsamfunnet. Krumsvik meiner at når ein har nådd dette nivået har ein høg digital etisk/morals
våkenheit.

Ein har då fått ei høg sjølvbevisstheit og innehar ei høg digital kompetanse.

Min påstand er at dette må vera eit mål, ei visjon for ein overordna plan innan digital kompetanse. Har vi høve til noko anna?

Så var det over og ut med Nettby.

At det svinger fort i den digitale verden viser nettby sin melding .  Fire år varte det selskapet nettby kaller et eventyr. Over 70 % av norske tenåringer hadde profil på nettby, hevder selskapet. Men 1. januar legges nettsamfunet ned. No er det Facbook som gjelder. Facebook ble starta i 2004.
Jeg ble medlem i  juni 2007 og synes jeg er medlem av et nettsamfunn som blir mer og mer tilpassa mitt behov. Lokale grupper legger ut informasjon om kva som skjer. Det være seg turlaget, trimsentert, gestgiveriet etc. Chat fungerer kjempefint osv. Blir facebook nedlagt vil jeg savne den, men da er vi vel godt interigert i et nytt nettsamfunn eller noe annet vi ikke har hørt om enno!

Eit dilemma- utnytte den digitale ressursen bedre?

Har nettopp vert på to dagers kurs med skuleleiere. Den ene dagen var det Pål Roland, stressforsker frå universitetet i Stavanger som foreleste for oss.  Han presenterte oss for Lazarus og vurdering i stressteori.

I dette foredrager forklarte han hvorfor mitt hode fungerer dårligare når kl. nærmer seg 16.00. Ting tar lengre tid. Vurdeingsevnene blir dårligare og arbeidet blir kanskje ikkje så godt som det  hadde blitt viss jeg fekk ein par timer kvile før eg jobba litt vidare på kveldtid.

I min kommune er det eit IKT firma som holder orden på serveren(e) og vi kan få support via tlf og mail ganske lett. Dette firmaet har mulighet til å sette opp hjemmekontor for ansatte i kommunen.

På et leiermøte for skoleledere kom spørsmålet opp om vi skoleledere kunne få denne muligheten. Vi skal ikkje ha fast hjemmekontor, men mulighet til å gå inn å jobbe på serveren utenom arbeidstid.

Pr. i dag har vi mulighet til å lese de kommunale mailene våre på hjemmepcen. Dette synes jeg er greitt.

I mitt hode er muligheten til å jobbe mot den kommunale serveren  på kveldstid, helger et gode. Kanskje det og kan bli mulighet til å ta ein dag hjemmekontor, når arbeidets art krever meir ro enn det blir på den vanlige arbeidsplassen.

Dilemma er at det er en skepsiss til kva arbeidspress vi kan vente oss når vi kan vere på ”jobb” hele døgnet.

Vi har alltid arbeidsopgåver som ligger å venter, vi føler vi ikkje er gode nok på alle felt. Vi kan alltid gjøre ting betre og vere mer i forkant. Kravet til skoleleder blir større og større uten at det blir frigjort mer tidsressurs. Vi skal med andre ord være mer effektive.

Etter studiet her er jeg blitt meir overbevist at det er vi sjølv som må lære å styrer IKT bruken og tilgjegeligheten. Vi kan sitte med PC på hele døgnet eller vi kan la vær. Eller kan vi det? Er det greitt at vi skiller mellom jobb og arbeid ved å la vær å unytte de digitale mulighetene?

Elever skiller de mellom skoletid og fritid? Eller er det det som er ”problemet”  med IKT i dag at skille er utvisket. Skal vi ha dette skillet?

Skal vi skoleledere motsette oss muligheten til å jobbe på fritiden, slik at vi klarer å skille mellom jobb og fritid?

Så jeg håper noen tar seg bryet og kommer med innspill, da dette er dagsaktuelt for oss og gode argumenter for eller mot blir mottatt med takk.

Er det skoleledere som har erfaring med "hjemmekontor" og hvordan dette håndteres?

Digital danning og den generelle delen av læreplanen.

Bør digital "danning" evt. "bevisthet" ble eit eige 8 punkt av den generelle delen av  læreplanen?

Limer inn min komentar til Hege Alice, så dere får litt bakgrunn for kvifor eg spør..

For meg var digital danning eit nytt begrep som eg først ble kjent med gjennom dette studie. Eg har prøvd å finne ut kva som evt. ligg i begrepet. Eg er einig i at danning er utvikling av det heile menneske. Då kom eg til å tenke på at den generelle delen i kunskapsløftet som er delt inn i 7 deler. Kanskje det er her vi skal sette inn "digital danning". Ein treng ikkje bruke begrepet danning, men at eleven blir digital bevist, dugande etc. på lik linje med det meiningsøkande, det miljøbeviste, det arbeidande etc. Eg trur at den dei som fann på begrepet digital danning meiner det ligg meir enn berre nettvett her? Samtidig som nettvett kanskje er den viktigste biten? Men kva av begrepa som har størst tyngde på sikt veit eg ikkje. Pr. i dag trur eg ein kjem lengst med nettvett, då dette er eit bergep som er innarbeid.

På besøk hos besto i haustferien!

No sover mine to barnebarn som er på besøk hos besto i siste del av haustferien. Livet er heldigvis meir enn det digitale. Vi har leikt i sandkassa, kledd på og kledd av kjelerdress og sko.  Bada i ein stamp og tatt på pysj. Lest "god natt" eventyr og fått god natt klem. To heile dagar utan at eg har tenkt eller savna den digitale verden. Godt å tenke på når du oppdager noko som gjer deg litt bekymra....

Når dei små no sover har eg brukt litt tid på å gå gjennom mailene frå Kjell Atle om kven som skal blogge og kven som skal skrive tradisjonell oppgåve. Det ser ut som eg er den einaste på min gruppe som har vald blogg. Litt uventa, men sånn er det. Vil dette gjere det vanskeligare for meg, eller berre gje meg ei større utfordring eg må takla?

Ja, ja. det er no lett å "rope" på hjelp i den digitale verda, men om nokon høyrer, det er ei heilt annan sak. Så mitt lille "hjelp" er at eg har lagt meg som følger hos alle dei bloggare som skal ha blogg som eksamen. Har videre lagt dei inn på bloggen min så eg finn dei lett.. Då er det lettere å følge dei som er mest aktiv og komme med kommentarar der. Håpar  eg dermed får gjort min blogg synleg utanfor gruppa mi og. Har allereie eit par som ikkje er på gruppa mi og det er flott.

Legg dette innlegget og inn på Plenum og Master mappa i ITL som eit lite dra tips til oss alle.

Microsoft Surface!

Måtte berre legge ut denne. Utrulig kva ein kanskje kan få bruk for. Elevenes nye pulter kanskje?

Refleksjon rundt Kjell Atle Halvorsen forelesing om

Web 1.0, 2.0, 3.0… i skolen og

Kva er spesielt med blogg?

  (Refleksjon )

Web 1.0 er betegnelsen på det eg trur råder på IKT fronten i skulen i dag. Dvs. at vi tar dei nye verktøya i bruk , men bruker dei som vi gjorde med dei ”gamle”. Vi bruker internett som eit oppslagsverk jfr. leksikon. Vi skriv i word i staden for direkte på papir og vi brukar smartboarden som ei tavle.

Kva er så Web 2.0?

I følgje wikipedia er

”Web 2.0 er en populærbetegnelse på den nye situasjonen på www med deltagerdrevne, interaktive nettjenester.

Kjell  Atle Halvorsen lister det opp slik:

.

Hva er web 2.0?

• ny generasjonen sosiale nettjeneste
• avhenger av aktiv deltagelse fra brukerne for å kunne ekspander
• tar i bruk kollektiv intelligens: nettbrukere jobber sammen eller innenfor samme rammer :      blogg og wiki

• Det digitale samfunn er et kommunikasjonssamfunn, det kreves evne til å produsere 
• kommunikasjon like mye som det kreves evne til å fortolke informasjon.

 Blogg er alså web 2.0.

Kva er det som kjennetegner ein blogg?

• Bloggens form er skriveprosessen. Man leser, man noterer, skriver, analyserer og diskuterer – over tid dannes en tankeverden i teksten.   Martin Grüner Larsen, Klassekampen, 3. juni 2010

Kjell Atle lister opp desse trekka:

• Web-log, på norsk også vevlog
• en oppdatert internettside
• én eller flere forfattere ytrer synspunkter Dette gjer Bloggen til  ei ny og spennande sjanger også i skulesamanheng
• det nyeste innlegget legges da automatisk øverst på siden
• noen weblogger er rene dagbøker andre mer tematisk, profesjonelt eller kunstnerisk vinklet.
• ofte ivrig bruk av pekere til andre nettsteder
• De fleste blogger publiseres med egne bloggverktøy,
• det finnes både strikkeblogger, forfatterblogger, matblogger, jussblogger og politiske blogger.
• I etterkant av 11. september 2001 vokste warblogs fram i USA.

Min blogg.

For å komme i gang og lære mest mulig om blogg har eg:  lest, skrive, brukt peker til andre nettstader, lest andre sine bloggar, kommentert, lært å legge inn videoar og bilete.  Eg har og lagt inn animert tekst.

Kvifor?
Eg tenker dette eg er med på å gjere bloggen meir spennande å lese, og ikkje minst å lage. Eg trur at ein som lærer  bør kjenne til nokre av mogligheitene for å få eleven i gang.  Etter kvart vil dei lære av kvarandre og ikkje minst frå andre på nettet. (Tusen takk til Eva!)

.

Blogging som eksamensform? Kvifor?

Eg har jobba med min eigen skepsis mot den digitale utviklinga i skulen. Kva er det som gjer at eg ikkje utan vidare trur på, aksepterer at blogg kan vera ein akseptabel eksamensform? Tre ganger har eg søkt og fått aksept hos lærar! Kva er det som gjer at eg føler det er for mykje ikke faglig som foregår med ein pc framfor eleven? Kvifor føler eg at surfing på internett tar all for mykje tid? Dette er nokre døme som eg har søkt svar på.

I boka til Rune J. Krumsvik har eg funne ein del svar og endå fleire spørsmål.  Ved å skrive dei her, kan det kanskje bidra til at eg sjølv blir tryggare?

Den digitale utviklinga har ført til radikal endring av arbeidsmåter og tilgjengeligheit . Dette har skjedd i samfunnet som heilhet og det har og fått innpass i skulen. Skulen prøver så godt dei kan å henge med på tross av skepsis, økonomi, kompetanse og ikkje minst, at vi har klare oppfattningar om kva for kulturell kapital som er vedsett i skulen. Den er i stor grad tufta på den tradisjonelle, skolastiske tenkinga med ein tekstbasert, lineært formet inngang.  (Grunther Kress)

Det som skjer i den digitale verden blir av Lars Qvorstrup kalla administrasjon  av hyperkompleksitet. Ziehe kaller det elevens multimediale livsverd.

Og kva er elevens multimediale livsverd? Ein ungdom er i dag store delar av døgnet online. Internett, læringsplattformer, msn, chat, sms er i bruk. Nye former er etablert som blogg og wikis. Desse verkemidler administrer dei digitalt kompetenete samtidig, dvs at dei adminitrerer den digitale verda sin hyperkompleksitet. Denne måten å jobbe  blir mest  brukt i elevenes personlige livsverd. (Ziehe, 2001:1)

Skulen sin utfordring blir å ta denne kunnskapen inn i skulen og utnytte det potensialet det digitale formatet har? Greier vi det? Skal vi det? Har vi noko val? Eller skal skulen finne sin eigen veg?

Når ein tenker på at  internett for eit tiår siden  framleis var ukjend i skulen, er det vel få, om nokon som ikkje kjenner til og brukar internett  i skulen i dag. Eg vil påsta at internett er akseptert som informasjon og kunnskapformidler i norsk skule i dag.   Som leier valde eg ved min skule og kombinere datarom og bibliotek i eit rom. Før haustferien fekk eg spørsmål om vi kunne kassere dei gamle leksika som sto å samla støv. Svaret mitt var ja. No ligger "Store norske" som link på heimesida vår.

Internett og læringsplattformer er akseptert og i bruk i min skolekvardag. Mobiltlefon er ikkje lovleg på  skule vår, og derfor brukar ikkje elvane sms. Chat ble og blir sikkert enno sett på som ukontrollbart og derfor lite brukt. Desse termologiene er for dei fleste skulefolk kjent, sjølv om alle ikkje er i bruk i skulen.
Eg spør meg sjølv. Kva er det som gjer at vi aksepterer nokon og utestenge andre digitalte verkemiddel? Sjølv er eg stort sett fortrleg med desse verkemidla og brukar dei dagleg.

Men kva så med dei nye sjangrene som har oppstatt dei seinaste åra, blogg og wiki?  Kor fort vil det gå før det er aksepterte og brukte sjanger i skulen? Vil vi akseptere det?  Vil min kunskap vera med på at det går fortare? Vil elevane sin kunnskap vera pådrivar? Vil det vera noko nytt som trigger rundt hjørnet?

Eg avslutter med ein link til videoen Digital hverdag 1 som eg synes var informativ og lærerik. Og har du sett 1 så må du sjå 2 og..   Kanskje alt dette berre er "rakettpost"? 

Korleis bruke ein Wiki!

"Stjal" denne hos deg Eva. Alle videoane var informativ og gode, men eg måtte berre prøve å legge ut ein video til. Fekk det til! :) men, den ble for stor. Kan nokon tipse meg korleis eg redigerer størrelsen på ein video? Så var det og ordna! No er videoen i rett storleik.

Haustferie!

Då var det haustferie og rektor har bevilga seg nokre heile dagar til lesing og blogging.  Klokka er 0900 eg startar med å prøve å legge ut eit par haustbilete frå  Austevoll. Eg er fortsatt i treningsmodus når det gjeld blogging og må prøve ut dei forsjellige finnesser. Bileta er komme på plass, men no lurer eg på korleis eg skal kunne skrive rundt bilete?

Til opplysning er det mine eigne bilete, så eg har min rett til å legge dei ut. Bileta ble tatt i Selbjørnsfjørden hausten 2009. Ja, det er kval.



Eit lite videoklipp om Digital natives.

Denne fann eg på Lektor Aksnes skoleblogg.


Digital natives from Marita Aksnes on Vimeo.

Wikepedia om blogg.

http://no.wikipedia.org/wiki/Blogg

Ein blogg om digital livsstil.

http://digital.vgb.no/

Dette leser vel digital innfødte uten å blunke? Vil eg noen gang komme der? Trenger eg å komme der?

Wikies: Hva er wiki, og hvordan kan vi bruke det i skolen?

Wikies: Hva er wiki, og hvordan kan vi bruke det i skolen?

Reflesjon omkring praksis.

I tidligere innlegg var eg innom barneforskeren Birgitte Tufte og laga ein liten artikkel på wikipedia om henne. No vil eg skrive litt meir om hennes perspektiver i det å lære om medier.

Det Birgitte Tufte kaller Det aristokratiske perspektivet betegner ho som ein ovenfrå og ned halding ved at det er læraren som legg premissane for kva som er kvalitetsmessig godt eller dårlig i mediaundervisninga. Læraren eller den vaksne baserar seg på ei tradisjonel forståing av kulturelle verdiar. Det blir ei motsetning mellom den eldre og den yngre generasjonen i kva verdier og kunnskaper som skal overførast til eleven.

Det motsette perspektivet kaller ho Det populistiske perspektivet. Her er det dei unge sitt ståstad som blir grunnlaget for undervisninga. Læraren tar utgangspunkt i dei unge sin kultur og interesser for prøve å nå dei pedagogiske måla. Faren med dette er at det kun blir gøy og at eleven får lite innsikt og tid til refleskjon.

Det demokratiske perspektivet seie seg sjølv. Den pedagogiske tanken er basert på sjølvforvaltning og oppdragelse til demokrati. Her er det eit meir likeverdig nivå mellom unge og vaksne i undervisningsamanheng. Elevane skal lære å bli beviste og kvalifiserte mediebrukare. Elevane skal læra digital danning i å bruka dei ulike verkemidler som til ein kvar tid opptar dei i kvardagen. Eleven skal utvikla seg til bevisste og kvalifiserte mediebrukare.

Begrepet digital danning kan eg skrive litt meir om seinare. Dei som vil med lese med ein gong kan lese kap. 5.8 i Ole Erstad, Digital kompetanse i skolen.

Medier og utdanning- et problematisk forhold.

I Ola Erstad sin bok"Digital kompetanse i skolen" kap 4.4 "Å lære om medier",  har han vist ulike perspektiver om det å lære om medier. Birgitte Tufte (=mitt bidrag på wikipedia) sin inndeling i  Det aristokratiske perspektivet, Det populistiske perspektivet og Det demokratiske perspektivet ga meg eit begrepsapperat. Det arokratiske perspektivet sier noe om hvor mange lærare/ledere er.  Det arokratiske perspektivet er etter mitt syn der vi skal, og det populistiske perspektivet er fallgruve vi kan havne i. Les gjerne kapittelet og se om dere er enig?

Dette er ikke et langt innlegg, men det har vert mye læring i tekniske ferdigheter.

Wikipedia!

Etter å ha lest artikkelen Store norske wikipedia, (sjå fagstoff) skal eg inn å studere wikipedia bokstavlig med nye auge. Har brukt wikipedia som oppslagsverk og har funne mange artikler som eg har lest både som lærar og privatperson, men har aldri tenkt at wikipedia kan brukes som læringplatform. Tenk å fått ein elev til å oversette ein artikkel frå engelsk til norsk og legge denne ut og kanskje viderutvikle den. Kan ikkje tru anna at dette må vera motiverande?  Er det nokon som har erfaring med wikipedia som læringsplatform?

Forskjellen på Facebook og Twitter!

Interessant blogg innlegg og så måtte eg prøve å legge ut ein lenke...

http://sosialkontoret.wordpress.com/2010/08/25/det-er-forskjell-pa-statusmeldingene-pa-twitter-og-facebook/

Tips om blogging fra Kjell Atle. Legg innlegga ut og la andre ta seg av kommentarane.

Eg trur at Wikepedia kan brukast som læringsplatform. Mona K Solvoll skriver at ein får eit eie forhold til sin egen artikkel. Det trur eg bidrar til at eleven har/får ein drivkraft til å finne mest mulig fakta opplysninger om emnet. Andre vil inn å tilføye opplysninger som ein vil kontrollere og på den måten drives "produksjonen" fram. Men eg kan for lite om kva i IKT verda som trigger elever til å ta i bruk verktøyet? Eg veit at program som gir umidelbar feedback som spel,facebook, chat er populert. Så då lurer eg på kor ofte eit wikepedia innlegg blir redigert? Eller er det nok at eleven veit at dette er mitt produkt? Eller er det andre faktorer som blir drivkraft?

Nye briller....

Eg har lest ein artikkel om Pedagogisk bruk av wikipedia av Mona K Solvoll. Ein informativ, lettlest og spennande artikkel. Har ingen (eller kanskje for mange) problemstillinger knytt til artikkelen på noverande tidspunkt.. Eg føler eg så vidt har trokka inn i IKT verda med nye briller på. Eg er enno på "lek og lær" stadiet når det gjeld blogg og.

Første innlegg :)

No har eg laga meg blogg. (håpa eg) Litt ukjent verden dette her, men eg gleda meg til å ta bloggen i bruk.